På koreografistudiet ble vi fortalt at Trio A var en dans hvor hver bevegelse var unik, og ingenting repeterte det foregående, og det påfølgende var en helt unik bevegelse. Yvonne Rainer og The Judson Church som de kalte seg, oppkalt etter kirken hvor de holdt forestillinger, skrev et nei-manifest hvor det blant annet var forbud not virtuositet, camp, “involvement of the spectator by the viles of the performer!”, resiterer jeg med fingeren i været, med nasal stemme.

Og jovisst, ser jeg, ved en nærmere titt på videoen av edderkoppen – edderkoppen gjør Trio A, edderkoppen danser. Gjør det verket bedre? Ikke nødvendigvis, men det knytter den opp mot en annen kunstner i historien, og verket kommenterer på, eller reproduserer, en historie om at Trio A er viktig, på tross av at hverken Yvonne Rainer eller Judson Church noensinne var store i Norge.

Foruten en liten gruppe dansekunstnere som hadde en eller annen forbindelse som knyttet feltet til New York-scenen på 60-tallet, så er dette lite kjent blant allmennheten. Folk som går kunstutdaninger i dag fortsetter å påstå at også de har denne forbindelsen, eller eksisterer i forlengelsen av denne forbindelsen, som de fleste lærer om for første gang når de møter det på…