Midt i rommet står et stort hvitt bord, av typen kontorpult. Dette ser kjent ut.
På bordet ligger en mann. Lærer'n min. Han er, og har vært, min og mange andres lærer. Den læringen som ble avsluttet i disse rommene på studiet for et antall år siden, fortsetter videre utenfor rommet. Inn kommer kollegaer, studenter, andre lærere. Kjente og ukjente fjes.
Under bordet, under ham, ligger noe som likner et gevir. Når jeg ser litt lenger på det så kan jeg se at det er
14. desember spiller forestillingen Made in Værdaln på DansIT på Svartlamon i Trondheim. Koreografert av Ann Kathrin Granhus. […]
The following is a personal interpretation of the piece “Venus: When left to her own devices” by Sofia...
You must be a Full Access Monthly member to access this content.
The following is a personal review and interpretation of the show “Nothing Personal” as shown at The Norwegian...
You must be a Full Access Monthly member to access this content.
They run around in circles, showing each other the world up there, each standing behind each, pointing to the sky, then walking away, showing their sons and daughters where to go, then leaving , continuing the process, Pointing to the sky, leaving, pointing to the sky, leaving.
One of them holds their fist in the air. Protesting or trying to state something is wrong, to make right. Revolution?
For a while they all participate together in something that looks like
The dancer performing in solidarity with the women in Iran against the regime. Video credit: BBC
Teksten er skrevet av meg, fritt etter opplevelsen av forestillingen Barbarians, som vist på Dansens Hus 21. februar...
You must be a Full Access Monthly member to access this content.
SUN (HOFESH SCHESHTER), DANSENS HUS 22. november 2013 Forestillingen åpner med koreografens egen stemme over høyttaleren som vil...
You must be a Full Access Monthly member to access this content.