Teksten er skrevet av meg, fritt etter opplevelsen av forestillingen Barbarians, som vist på Dansens Hus 21. februar 2016. Teksten er modifisert og sensurert og er ikke ment til å representere forestillingen. Hofesh Sheschter er en av mine favoritt-koreografer, og jeg vil ikke det skal være noen tvil om at dette er en forestilling jeg likte veldig godt.

—

Velkommen.

Første lekse: Hysj. Hyshysjusj. Shhhhhzzzzzt.

SHITT! En Sag.

En sko. Ei Discokule.
Hvite frakker. 1-4. 7 stk. duududuuDU? Nei, ikke du. 7 stk. 4 stk. 7stk.
Ett klapp. Døra låses.
3 lys, men ingen der. En sirkel, en firkant. Skal lære deg.
Skal. lære. deg.

Løper i sirkler. Stirrer, opp på maskinen, stirrer. Knips. maskinen, lyset bak skrus på.

– Det var trist av deg.

Videospill. Følelsen av et videospill. Du KAN bare slippe kontrollen.

Jeg skal lære deg om livet. Du er min… Jeg er din… Jeg er deg.  Want me, take me, see what I hear, touch me,

Hello?
Welcome.
I welcome you with yellow lights.

Og tallet 5.

Du er ikke alene.
Er det en fiolin?
Jeg forstår.

Sirkelbevegelser, dere.

“What are you doing. I know you are here,” sier maskinen.

– Ti stille.

– Du MÅTTE si det.

And then there’s the thrill of white surfaces. Purity. Letting go again.
I’m moving soon. sozoon.

If you are not alone, embarassment makes you feel alive.

– Is there a shrink in the audience?
“You shouldnt know that,… that… I get aroused by….”

You’re in one of those sand boxes and nobody will understand.

“Why, the seat is empty.”
“Fortsätta prata”, sa svensken.

20 minutter pause er lenge.  Hun tørker gulvet i pausen, ikke du. Du, drikker cola. Og haugene med cola blir høyere, og høyere, og høyere, akkurat som ham, men du blir bare tjukk.

HYSJ, jeg skrur.

Flere strobelys, pluss blitz.  Fordi noen av oss ikke ønsker deg velkommen.
Du er ikke velkommen.

– Åpne armer var det beste du visste.

En lampe fra hver side.
Borte, tititt.

Den blinde flekken din, akkurat der. Jeg fant den først.

– Hu ha’kke noe hode.

Det er først etterpå du blir skrullete, selv om det var skrullete å gjøre det jeg gjorde.

– Og alle hyler.

Vel vitende om at min 2. posisjon er dypere enn hennes, og da kan de hyle og skrike så høyt de vil.

Har noen av dere vann? Jeg DØR her ute. Jeg pleide å like Oslo, så bløtt det er her.

Move on.
Move on.

Heger og hægre.

– Jeg sitter her og er Pussyfabolous.

Jeg er på forestilling med et favorittkompaniiet mitt.

Husk at dere er en, sier han.
Så flinke og lydige dere er.

– Akkurat som følgerne dine på internett, sier de ingenting.

Han knuller henne med kneet sitt – det er ikke greit.
(Alle ler).

Maskinen skriker et digitalt skrik. Har maskinen også følelser?

Så: danser hun for ham.
Alle heier på kvinnen når hun gjør det; etter at han har forsøkt å lede henne, og ikke helt fått det til.

Men, etter en stund hopper de opp og ned sammen, faktisk.
Så drar de på diskotek.

Det ser ut som de ikke hører sammen slik du tror.
De gjør ikke det.

Maskinen ser på deg med runde og firkantede øyne.

Du protesterer. Etterpå bare ligger hun der.
Fyren drukner literally i fitte, and she silences him.
Skjerp deg.
Du klaaarer å stå på alle fire, ditt dyr .

Truth is a flexible thing.
Hvor er kampen for den?
Apekatter over alt. 3 gule og 3 hvite.
5 hvite bak, 3 gule foran, 2 i midten.

Tredje gang: Rundinger og firkanter og jævlig mye bråk.
Menn og kvinner i hvite drakter.

Israelsk folkedans innimellom diskokuler.
For der det er krig, er det folkedans.

“I just don’t want people to know that I… that I… that I….”

Jeg vil ikke fortelle dem at.
Jeg vil ikke fortelle dem at.

Hun danser, fortsetter å danse.
Hun danser oppå ham.

Den undertrykkede leder.
Værsågod.
Gjør hva du vil.

Gægæ.