Gikk ned og ut med en enorm pose rask fra her om dagen. Helte gamle pigmenter oppi gessoen og rørte hardt rundt. Kan jeg ta med dette? Nei. En egen bunke med bøker og flere andre hauger med det samme svaret, nei, på en tung tegneskuff som jeg heller selger. Lengselene etter et helt tomt rom. Fortsetter å rydde, full av energi, alt bare funker funker funker. Nå skjer det.

Vi pleide skrive Det n*te dokument. Jeg var iferd med å begynne det femte her om dagen. Men så tenkte jeg at siden du likevel betaler for å lese denne sia, så kunne dette være et greit sted å begynne å få noe av denne skrivinga UT.

Rydder mer. Ser straks etter nye ting å fylle studio med. Maler på gamle ting. Malte inn ei svartsnegle jeg ikke er sikker på om jeg vil male over. En serie. Stadier med ekle og fine ting, en og en. Forandringen fra ekkelt til pent å se på, tilbake igjen.

I dag så tegna jeg noe på et lerret, det så mer og mer ut som ei svartsnegle som stakk frem bak de fine kråkeduevingene, jeg ble usikker på om jeg skulle male over dem, og på om jeg var slem, på om jeg har dårlig karma og blir gjenfødt som den eller de svartsneglene jeg trampa på som ungen.

Jeg ser tilbake, tenker, husker, mimrer. Du gliste fra øre til øre, du var så stolt av sirkelkomposisjonen din. En dag var jeg så fornøyd med dagen at jeg ble redd for å stå opp dagen etterpå.

Hører helikopter og fly, ljome gjennom den eksponerte delen av leiligheten, to store vindusflater som står nakent ut mot gata på den måten, kunne skrivi at de ber om det, at man skulle kledd på dem litt mer. Lydisolert dem, eller leiligheten, de sier tepper, matter, tjukke gardiner, møbler og bilder på veggene hjelper.

Tastaturet, jeg kom borti noe og tallet åtte på tastaturet, 8, med shift, er *, stjerne. (åtte var alltid stjerna, mer om det senere).

Det er nesten ikke mer enn et døgn siden jeg wipet sosiale medier for n/te gang. Allerede kjenner jeg effekten, det er som det motsatte av mindfullness har sluppet taket. Som om jeg har gått med svømmebriller, øreklokker, nei ,katarakt, og så fjernet det, og nå kan jeg se.

Jeg begynner å føle igjen. Å kunne våge å føle. Med all scrollinga og internetten, så måtte jeg aktivt stenge alle disse tingene ute. Nå, kan de bare herje, og jeg føler ingen skam knyttet til dem. En egenskap jeg trodde jeg for lengst hadde mistet. Noe menneskelig, noe som beroer folk rundt meg, eller, jeg håper og tror de også merker en forskjell. En sjelelig konsentrasjon.

Lurer på hvordan det er å være svartsnegle. Hvordan den har det. På om den er mer eller mindre utålmodig enn jeg var da dere bar meg hjem den natta, eller om den er mer eller mindre ydmyk for tiden og smerten enn da jeg var dritdårlig i januar. På om den savner å kunne skrive. Apostroff, parentes, semikolon. Om den gjør eller sier eller beveger seg med noe annet istedet for. Noe vi ikke helt forstår.

Jeg lukker atelieret, lar svartsnegla være, det var noe der som var nok til at jeg måtte skrive noe om det.

Lydene av de skumle flyene og helikoptrene er borte.

Googler svartsnegla. Den er egentlig ganske fin. Finere enn jeg huska den som. Den ser ut som den har pels oppå ryggen. På latin heter den Arion Ater. Den er ikke rødlistet, men klassifisert som Livskraftig. Svartsneglen er hermafroditt, det trengs to av dem, og de befrukter hverandre. Det er også litt overtro knyttet til svartsnegla. Det blir regn om du tråkker på den. Medgang om den går samme vei som deg, motgang om den går den andre veien. Ser du den alene på bakken varsler den sorg. Kok vannet av den, sa de, så kunne den visst kurere manglende matlyst. De kan visst kurere vorter også.

Arion, en legendarisk figur fra gresk mytologi. Arion spilte en type lyre, og han var flink. Ifølge myten ble Arion forsøkt ranet og drept av mannskapet på skipet han seilte med, men han ba om å få spille en siste sang før sin død. Sangen var så vakker at delfinene kretset rundt ham, reddet ham fra skipet og brakte ham trygt til land. Etter å ha returnert til Korint fra sine eventyr, ble Arion drept av sammensvorne som ønsket å stjele hans rikdom. Han valgte å ta sitt eget liv ved å synge en vakker avskjedssang før han døde, noe som fikk til og med gudene til å grine.

En frase jeg har brukt mye i det siste er, Jeg tror ikke på Gud, MEN.

Det er som om naar jeg ikke har sosiale medier lenger, så blir jeg en kanal som Gud kan virke gjennom, lede meg, de snakker om at de blir ledet, de som tror. For å ikke miste deg helt nå, for jeg er redd jeg gjør det når jeg begynner å rable ivei om Gud og universet og de store spørsmålene, tenkte jeg at jeg kan prøve å overbevise deg med litt evolusjon.

Det sies at følelsene våre er selekterte. Det kan også Guds følelser være. Og muligens ifølge evolusjonen, skal vi følge samme tankegang, samme logikk, så forutsatt at Gud er allmektig, vil ikke empati være en nødvendighet? Argumentet er, diskuterte jeg med en venn, og han fylte ut videre: …. at hvis Gud var empatiløs, og uten følelser, så ville han ha druknet oss i bassenget, og vært psykopatisk og slem med oss hele tiden – på samme måte som vi druknet simmene våre i bassenget. (I sims 4 kan du ikke lenger drepe simmene dine på Den måten ved å fjerne stigen lenger, noe som for noen ødela all moroa og noe av selve sjarmen med spillet – leke gud uten konsekvenser. Til og med spillutviklerne forsøker å oppdra oss. Får det kanskje konsekvenser for Gud om han ikke hører på oss, og føler han noe når han lytter til oss? Jeg liker å tro, at hvis han finnes, så er han like tilgjengelig for oss alle, men han må gjøre prioriteringer. Slik du prioriterer å se deg for når du sykler på den sparkesykkelen neste gang, fordi du brakk foten forrige gang, og du fikk heftig kjenne, fra nervene som går til foten din, som går til hjernen, viktigheten (og ikke vittigheten) av å lytte når kroppens innbyggere sier ifra. Signalet lød, hvis du ikke gjør som jeg sier, så blir dette veldig vondt.

Hvordan skrive en avis som ingen kan sensurere, hvordan være en journalist som ingen vil kunne arrestere eller kneble, er svaret å være som som sneglen, ta deg god tid, kjenne etter, se deg rundt først. Lenge, omtenksomt, bevege deg så langsomt at omverdenen tror at du står helt stille. Kanskje det at vi tolket verden bare var et memory palace, et slags luftslott, en illusjon. Følelser er ikke noe som bare skjer i hjernen. Det er ifølge noen det eneste ekte, det eneste konstante – mangelen på dem, tilstedeværelsen av dem, kontrollen man mister av dem, mulighetene man kan få, og veier som dannes, historier som påbegynnes, brytes opp, for så å finne hverandre igjen etter mange år. Bare fordi noen satte seg ned foran et tastatur, skrev et brev, logget av sosiale medier, mer eller mindre for godt. Kanskje for å våge å føle, et eller annet om å være et godt menneske og gjøre verden til et bedre sted. Arion Ater. Arion kan også bety krig, krigsånd. Ares kjempet ved siden av sine nære. Det kunne jeg sikkert skrivi til noe, men jeg har nå stort sett sett svartsnegla aleine. Det var like langt mellom dem, som mellom naboene på heimbøgda.

Rydder mer. Øyner nye ting å fylle studio med. Tar meg selv i det. Det skal bli tomt, tommere, tommest. Maler på gamle ting. Malte inn ei svartnegle jeg ikke er sikker på om jeg vil male over. Stadier med ekle og fine ting, en og en. Forandringen fra ekkelt til pent å se på, tilbake igjen.

I dag så tegna jeg noe på et lerret, det så mer og mer ut som ei svartsnegle som stakk frem bak de fine kråkeduevingene, jeg ble usikker på om jeg skulle male over dem, på om jeg var slem, om jeg blir gjenfødt som den eller de svartsneglene jeg trampa på som ungen.

Jeg ser tilbake, tenker, husker, mimrer. Du gliste fra øre til øre, du var så stolt av sirkelkomposisjonen din. En dag var jeg så fornøyd med dagen og det jeg hadde gjort, at jeg ble redd for å stå opp dagen etterpå.

Jeg går ut med to søppelposer til.
Så jeg lar svartsnegla være litt.

Videre, eventuelt:

1. The cult of the god had to develop more democratic forms: https://en.wikipedia.org/wiki/Arion
2. Delphini 18 https://en.wikipedia.org/wiki/18_Delphini
3. 18 Delphini B som sett fra jorda, NASA kart https://exoplanets.nasa.gov/exoplanet-catalog/6993/18-delphini-b/