Jeg har eget kontor. Du kommer på besøk, sier ting som:

jeg skulle også ønske jeg hadde sånn kontor som du har.

Selv om du kanskje ikke hadde holdt ut å ha jobben min, helt alene.

Jeg varmet opp med noen øvelser i første, femte, fjerde, tredje
Ignorerte rekkefølgen
Danset med lyset på, danset med lyset av, danset også i andre
Senere danset jeg ikke engang alene
Det var som om det alltid var noen som så på, jeg var redd for å bli sett

Jeg bor i øverste etasje, tar bussen ut hit, og når jeg lukker døra bak meg på kontoret så

øver jeg på det å bli sett,
frykten for å bli sett,

Jeg var for glad i livet til å dø , sa jeg
barberte av meg alt håret, skrev

"...Og når håret mitt blir så langt at det faller ned i ansiktet ditt,
er jeg for lengst borte."


jeg ville ikke være den personen
jeg ville heller være den som fikk deg til å ønske å leve (skrive).

Kontoret mitt ligger rett foran et stort hull, det store hullet fylles med mer sement for hver dag som går
og når lyden av slagboret legger seg
våger jeg meg ut til vinduet igjen, til dansematta, den perfekte firkanten
To ganger to meter med frihet

Måtte den rette personen gå forbi utstillingsvinduet.
Måtte jeg bli venn med å stå her og danse igjen, muligheten for å bli sett
Våge å ha gardinene trekt fra.
Måtte han finne ut , lure på hva det er, mens han står der, på den andre siden og ser, med zoomlinse og 2x telekonverter, kikkert og kamuflasjetelt.

Slapp av !
Det er bare å se.
Det er det jeg driver med.

En leveregel tidligere, begynner jeg å si
Mens jeg står her og varmer opp
Går jeg rett på (fant du ut hva den bevegelsen du så het?) noen til, resten gjør jeg ikke,
Jeg kan holde den ytterste delen av bevegelsen i
10, 9, 8, 7,

Bli om du vil, gå om du må
Jeg kunne også gå, uten sko
Danse med lyset på,
danse med lyset av,
danset også i andre.

Jeg kan gå igjen!

Så du får bare se
Inn gjennom vinduet.
Fuglen som flyr og risikerer å bli sett.

Min søster skrev meg et dikt til burdagen min om fugler.
Et eller annet om at jeg har vinger, at jeg må bruke dem
Min søster er redd for fugler. Fobisk.

Jeg går bort til vinduet.
En hånddans,
En fugl som flyr og risikerer å bli sett
Det var et eller annet med den hånddansen
Du hadde klør på repeat...
En frappé å kjøle deg ned med (juni),
...de boret seg inn i den chai latte'n du varma hendene dine på (november)

Jeg sluttet med sosiale medier for litt over en mnd siden, og jeg sverger

Jeg kan gå!
Jeg har vinger!

kom inn
jeg vil gjerne vise deg hvor stort lerretet er.

Fugler som flyr og risikerer å bli sett.

Det var bare dét.

Gikk ned og ut med en enorm pose rask fra her om dagen. Helte gamle pigmenter oppi gessoen og rørte hardt rundt. Kan jeg ta med dette? Nei. En egen bunke med bøker og flere andre hauger med det samme svaret, nei, på en tung tegneskuff som jeg heller selger. Lengselene etter et helt tomt rom. Fortsetter å rydde, full av energi, alt bare funker funker funker. Nå skjer det.

When I was asked what my favorite video game was, I held my breath for a moment. Did I have one? The answer was unexpected. It's not a new game. It's not a long game, and it's not a very hard game. Released 1. octobre 2015, The Beginners Guide, lasts only a little more than an hour. As much as The Beginners Guide was an interesting game experience in and of itself, it was just as interesting to play the game and then read a bunch of articles and interpretations ABOUT the game, all of which trying to make sense of it in their own way.  It's not a first person shooter, it's not an RPG, it's not a novel and it's not quite a game. Game reviewers, art professors and underground bloggers have written about this game. The Beginner's Guide is a

This content is for Full Access Monthly, Full Access Yearly, and Pay once - Full Access Forever members only.
Login Join Now

I boarded a ship; it had large, beautiful windows but not much floor space. A couple of sofas angled towards each other in the middle. The guy conducting the tour was quite a character. He showed me a screen behind me with a wall of possibilities, some kind of interface to an AI that you could prompt for the life you wanted. He said,

"You have to breathe with your ears and eyes. You'll be alright."

So, for me to be s...

This content is for Full Access Monthly and Full Access Yearly members only.
Login Join Now