Man kan bli fryktelig skuffet, tenker hun, over ikke å få en ting man har ønsket seg lenge, men man blir enda mer skuffet over aldri å få et menneske, det er som å motta en reklamebrosjyre istedenfor et brev.

…hun lærer ham aldri å kjenne, hun lever (i verste fall) hele livet sammenklistret med et ukjent menneske, som er plassert inni en rustning med nedfelt visir, med hodet i en hjelm hvorfra det stundom buldres noen gloser, kommandoer eller taktiske anvisninger for dagliglivets strid, aldri noe mer.

– Utdrag hentet fra Vente og ikke se , Tor Ulven